Jeg regner med at dette bare er en syk spøk som snart er over? Et mareritt jeg snart våkner fra? Noen med en bisarr humor som holder meg for narr?
For det er den eneste måten å forklare dette på. Ingenting annet gir mening. Ingenting annet er overkommelig.

374154_10151484039035652_743293332_n
And then my soul saw you and it kind of went “Oh, there you are. I’ve been looking for you.”

Det er som om det aldri var meningen. Det jeg hele tiden har trodd har hatt en sterk mening. Måten vi fant hverandre på. Den sterke kjærligheten som fortsatt ga meg sommerfugler i magen etter fem år. At det var oss mot verden. Jeg som tidvis måtte beskytte deg mot en tullete storebror, og mot andre hunder du ikke ville ha noe med å gjøre. Støtte deg når du var ukomfortabel. Bygge oppunder når du fortjente ros.

Det er så mange tanker og følelser som flommer gjennom kroppen disse dagene.
Fornektelse. Lammelse. Maktesløshet. Sorg. Desperasjon. Sinne.

Jeg håper og tror takknemligheten vil komme senere. De gode minnene. Solskinn.

Men nei, det hjelper ikke nå å høre at det kommer til å bli bedre. At jeg må tenke på de gode minnene. At han har det bedre nå. At jeg må være glad for den tiden vi fikk sammen.

For det er ikke sånn. Hvordan kan 62 måneder med Antonmin veie opp for potensielt 70 år uten? Når jeg virkelig forstår at jeg aldri mer skal stryke over fregnene hans, se han løpe forbi meg i skogen, og aldri møte meg i døra igjen. Hvordan skal jeg klare å puste da?
10174966_740523399325525_6233292242109846019_n
Jeg er glad for…

  • at jeg hundretusen ganger sa at jeg elsker deg
  • at vi hver dag tok oss tid til kos og nuss
  • at du nesten alltid valgte senga sammen med meg, selv om det ble trangt
  • at vi fikk en ekstra uke sammen, selvom det gikk til helvete

Jeg kommer aldri til å tilgi meg selv for…

  • at vi ikke tok blodprøver ved omgangssyke i fjor, og at vi ikke dro til veterinær i jula
  • at jeg ikke besøkte deg på onsdag
  • at jeg ikke tuppet megselv i rævva og kom i gang med agility igjen. «Når jeg er ferdig med studiene, så… Når vi har flyttet hjem til Eidsvoll, så…»
  • at du fikk en storebror som ikke ønsket deg
  • at jeg har vært så sliten av livet som hundeeier det siste året

Jeg er lei meg for…

  • at du aldri fikk oppleve livet som alenehund, bare du og jeg, ingen sjalu storebror
  • at jeg ikke snappet opp noen tegn tidligere, selvom de knapt var tilstede
  • at våren kom skikkelig først nå, som du hadde nyti solveggen i dag
  • alle planer som gikk i vasken
  • alle kyss vi går glipp av

Jeg blir sint av…

  • at nyrer er så jævla slemme når de først blir vrange
  • at transplantasjon på dyr er så håpløst å gjennomføre (om du bare kunne fått en av mine, skatt)
  • at universet aldri gir meg fred

IMG_0212

Advertisements