2017 så ut til å bli fint. Det så ut til å bli fylt av positive ting og spennende forandringer. Og etter at Anton sprakk tredeputa på ene poten 2.januar, så kunne jo året bare bli bedre, eller…?
Jeg var ferdig med studier i desember, og var fast bestemt på at denne januarmåneden skulle være hellig! Jeg hadde jobben på Kitch’n, men utenom det skulle jeg hverken skaffe meg mer jobb, eller søke på jobb. Jeg trengte virkelig å hente meg inn igjen.

Et innlegg mest for min egen del,
for å få litt oversikt over starten av 2017.

IMG_6604Og så takknemlig jeg er for det nå.
Som medarbeider i butikk blir det mye kveldsjobbing, oftest 15-21 eller 16-21. Det er såklart ikke supergøy i lengden, men jeg har nytt nesten hver eneste kveldsvakt etter jul. Å få sove til menneskelig tid (8-ish), morgentur, lang frokost med lesestoff, og en god skogsrunde før jeg drar. Det er noe annet enn å ta den samme skogsrunden sliten etter jobb, når mørket siger på og alle andre også lufter hundene sine.
pageanton1 – Kopi
2017 var hvertfall et godt år i 3,5 måned. Poten til Anton ble fort fin, og det gledet vi oss over. 1.februar kom morfar på besøk til oss, og vi tok han med ut på vår faste runde i skogen. Noen dager senere var synet av to passerende hester i vinterparadis turens høydepunkt.
pageanton2
11.februar var verdens søteste gutt 5 år! Vi tok bursdagsbilder ved Mjøsa dagen før. Jeg syntes 5 år var et litt skummelt tall. Da er man virkelig voksen, og vi hadde kanskje “bare” 8-9 år igjen…
pageanton2 – Kopi
På selve bursdagen var jeg først på jobb, før vi var så heldige å få gå tur med Enya! Herlige, gode Enya som vi ble kjent med da vi bodde på Gjøvik. Antons bestevenninne og favorittjente. Bedre bursdagsgave kunne det ikke bli.
pageanton3 – Kopi
Fra midten av februar ble det mer Eidsvoll på oss. Jeg hadde fått en 40%-stilling i barnehage, som jeg kombinerte med Kitch’n litt til. Hverdagen var fortsatt helt passe travel. På Eidsvolldagene tittet også gjerne mormor innom, og mamma gikk tur når hun var hjemme. Heldige gutter.
pageanton324.februar vil nok være en av dagene jeg kommer til å huske best. På ettermiddagen skulle mamma og mormor komme på middag og teater, men først måtte guttene luftes. På den vakreste dagen denne vinteren. Jeg var i litt jobbdilemma disse dagene (luksusproblem forsåvidt), og utpå Mjøsa rant tårene, for… Herregud, så heldig jeg egentlig var!
Livet, jobb, glade gutter, sol og snart vår.
pageanton4
I starten av mars rakk vi jammen et besøk av Kara også. Hun var hos oss fra fredag til søndag. Det er alltid litt styrete de første timene, men så roer det seg fortere enn tidligere, og jeg fikser trehundseier-tilværelsen for en kort stund.
pageanton4 – Kopi
17.mars dro jeg med min venninne Eva opp til hytta i Feiring. Dagene tikket. Kun fire gode uker var igjen. På lørdagen fikk vi første snev av vårvarme i solveggen, og koste oss ute på terrassen.pageanton5
De nederste bildene er fra 1.april – en nydelig dag. Vi koste oss ekstra på runden i skogen, og da vi kom tilbake tok jeg fatt på litt hagearbeid. Kaspar snuste rundt, mens Anton fant pinnen sin. Jeg satt meg rett ned på gresset, og husker så godt at jeg også da kjente en intens lykke. Livet var godt.
pageanton6
Da huset til mamma skulle få nytt tak ble det noen flere dager på hytta, og det takker aldri Anton nei til. Det gjør egentlig ikke jeg heller. Hvertfall ikke når føret er sørpete og møkkete på Råholt, og det fortsatt er ren og fin snø på hytta.
Første uka i april begynte jeg så smått i ennå en barnehage. Etter påske skulle jeg i gang 100% totalt.
7.april hadde jeg “reservert” meg mot jobb på forhånd, da jeg skulle være barnevakt på ettermiddagen. Det ga muligheten for en deilig 3-timerstur med morfar og guttene på formiddagen. Disse turene gledet vi oss til å ta flere av.
pageanton7
I påsken nøt vi litt alenetid på Hamar fra søndag til langfredag morgen. Hamar har vært vårt fristed og paradis siden 2013. Vi ble en ekstra natt i påsken bare fordi vi hadde lyst. Fredag formiddag satt vi kursen mot hytta, hvor familien skulle samles for grilling.
Det var helt nydelig å komme frem til all snøen, Anton kastet seg ut av bilen og storkoste seg. Det gjorde jeg også. Jeg skulle virkelig nyte siste rest av snø, fordi Anton elsker det så høyt. En finfin langfredag avsluttet vi med en spontan gåtur, før vi dro hvert til vårt. Alle var fornøyd etter en deilig dag.
Lite visste vi om at dette var den siste gode dagen på så altfor lenge…

Innlegg om sykdomsforløpet kommer.

Advertisements