Forrige onsdag fikk jeg omsider obduksjonsrapporten. Å åpne rapporten var som å åpne et dokument på et annet språk, men heldigvis er Google en god venn. Toril har hjulpet med innspill, og mamma og jeg har gått gjennom hele rapporten sammen, med oversettelser av fagord og forklaringer.
Det er kompliserte saker, og vanskelig å forstå, men jeg synes også det er veldig interessant. Jeg skulle ønske jeg forsto mer, men jeg prøver i hvert fall så godt jeg kan. Det blir med ett mye mer spennende med erfaringsbasert kunnskap, enn den gangen man satt i naturfagstimene.
Jeg kjenner jeg er sliten av hele rapporten, men verden utenfor trenger også å vite.

Det kan vel sies at jeg fikk «ønsket» mitt oppfylt. I Sykdomsforløpet skrev jeg at jeg håpet på en fæl, grusom obduksjonsrapport. Slik at jeg kan slå meg til ro med at jeg ikke kunne gjort noen ting annerledes, og at jeg kunne kvitte meg med alle «tenk om» og «hva hvis.» Da sykdommen brøt ut i april, var det ingenting jeg kunne gjort. Avlivning var eneste alternativ. Om vi skulle fått et annet utfall måtte det underliggende blitt fanget opp mye tidligere. Mer om det senere.
18049802_1327026194044446_926991946_o.jpg

Amyloidose

Anton hadde amyloidose, og det var det som tok livet fra han. Hva sa du, sa du? Jo, jeg skal prøve å forklare. Og hvis det ikke blir fullstendig faglig korrekt, får dere la være å arrestere meg.

Amyloidose er en bindevevssykdom, hvor skadelige stoffer (amyloid) avleires (sykelig utfelling av stoffer i kroppens vev), noe som kan forårsake sviktende funksjon i en rekke organer. Amyloidose kan finnes lokalt i ett organ, men kan også være spredt i kroppen. Hos mange vil amolyidavleiringer i nyrene oppstå.
Antons diagnose er glomerulær og medullær amyloidose, i tillegg til amyloidose i karveggene i magesekk og tarm.
Glomeruli/glomerulus befinner seg i nyrebarken, og medulla er nyremargen.

Lengdesnitt av nyre1.jpg    bowmans_kapsel3.jpg
klikk for større bilder

Glomeruli er et kapillarnøste i nyrebarken hvor blodet filtreres. Hver av nyrene våre inneholder ca én million glomeruli. Hvert glomeruli er omgitt av en Bowmans kapsel.
Jeg kunne skrevet mye om dette, men det blir litt vel komplisert. I hvert fall, i alle glomeruli ble det funnet forandringer (jeg så et sted at det tas ut 10 glomeruli, men det var en helt ekstern side, og jeg aner ikke om det stemmer).
Hvis noen er interesserte kan jeg sikkert prøve å forklare mer, eller så finnes det mye stoff om det på internett.

I stedet er det kanskje lettere med forståelige stikkord. Stakkars gutten min, det er ikke rart han ikke orket mer.

Blod og væske i lungene, blødninger i tynn- og tykktarm, blødninger og dødt vev i bukspyttkjertel, 4 dl blod i buken, nyrestein, blødninger i hjertemuskelen og blodpropper i hjertet.
IMG_0222
7 minutter før hvile og smertefri tilværelse.

Årsaker

“De vanligste årsakene er enkelte kroniske revmatiske sykdommer, f.eks. leddgikt og Crohns sykdom, samt langvarige infeksjonssykdommer, f.eks tuberkulose. Enkelte kreftsykdommer kan også gi amyloidose. Noen ganger finner man ingen årsak til at det dannes amyloid, mens andre tilfeller igjen kan være arvelig betinget” (NHI, 2013).

Her forstår du kanskje at jeg allikevel er litt rådvill. Amyloidose sees tidvis på katter, sjeldnere på hunder. Hos hunder er Shar Pei utsatt, der er det genetisk betinget.
Dessverre kunne kanskje situasjonen vært annerledes ved tidligere utredning. Utredning, han var jo frisk? Tilsynelatende, ja, men vi hadde jo en runde i 2013/2014 hvor vi aldri fant noe svar. Les “En høst med sykdom” fra oktober 2013 her.
Anton hadde høye verdier på hvite blodlegemer over lengre tid, uten at vi fant ut hvorfor. Etter tre helvetesmåneder (guttene hadde også både giardia og lus, og Kaspar måtte ha gastroskopi da han svelget en aluminiumsboks med kremost) avsluttet jeg utredning i januar, da vi ikke hadde noen funn, og Anton tilsynelatende var frisk som en fisk. Og det fortsatte han å være i ca tre år til. Hvis årsaken var en infeksjonssykdom som aldri ble behandlet, kan det ha ført til at amolyid har begynt å avleires.
Våren 2016 ble Anton utredet for korsbåndsskade, som i stedet viste seg å være låsninger. Vi fikk god hjelp av kiropraktor, og haltingen forsvant. Om dette kan kobles til noe revmatisk er vanskelig å si, jeg synes i hvert fall en infeksjon er mer sannsynlig.

Så joda, selv om jeg i april gjorde alt som sto i min makt, så kunne jeg antagelig gjort noe tidligere. Man tenker at en obduksjon vil gi svar på alt man lurer på, men slik er det jo dessverre ikke. Årsaken til at amyloidose oppsto, vil jeg aldri få et klart svar på. Veterinæren sa at ingenting tyder på at dette er noe genetisk, og det er jo godt å vite på vegne av Antons familiemedlemmer, men nesten mer trist for meg.

Obduksjonsrapporten i sin helhet kan leses her.
IMG_9356.JPG

 

Advertisements