IMG_6415.JPG

2 1/2-årsdagen, 11.august 2014

Det er så klisjé å snakke om hvor fort tiden går, men jeg klarer ikke for mitt bare liv å forstå at det har gått seks måneder. Seks måneder siden jeg mistet mitt livs kjærlighet.
Ordet uvirkelig er også ganske klisjéfylt, men jeg vet ikke hvordan jeg ellers skal forklare det. Når jeg blar igjennom egne innlegg, og ser innlegget om Antons dødsfall, hopper hjertet over et slag og jeg blir like satt ut hver eneste gang. Har det virkelig skjedd? Hvordan i all verden kunne det ende sånn? Vi som bare skulle kurere «litt oppkast og dårlig form,» så fikk vi i stedet dødsdommen.

IMG_9416

På Råholt dyreklinikk, 17.april

Antons siste halvannen uke er så krevende å tenke tilbake på, at jeg får litt hetta når minnene sniker seg innpå.
Kreftene jeg ikke aner hvor kom fra. Alt jeg skulle ønske ble gjort annerledes. Alle kjipe timer Anton lå alene i et bur på klinikken og led. Alle grusomme telefonsamtaler. De små glimtene av håp, som hodet prøvde å dempe, men som hjertet bare måtte høre på. Alle kjøreturene, med fortvilende ekstraminutter i kø gjennom Oslo. Å legge seg om kvelden og ikke ane hva morgendagen bringer. Den mentale forberedelsen på å miste en man elsker.

IMG_9657.JPG

22.april. Lørdag på Jeløya. Vår siste lørdag sammen.

Drømmen om egen bolig gikk i oppfyllelse 1.august, men dette var en drøm jeg hadde for oss alle tre. Jeg trives så godt, og det tror jeg Kaspar gjør også, men det er en som så inderlig mangler. Men med vinduer ut mot trafikkert parkeringsplass, og noe lytt inn mot naboen, så tror jeg dere ville skapt litt hodebry for meg når dere virret rundt her alene også 😉

Det er kvalmende fortvilende hvor fort man venner seg til, og hvor fort man glemmer. Det gjør vondt når jeg må konsentrere meg for å huske hvordan det var da du var her. Selv om jeg sjeldent orker å bla gjennom gamle bilder og videoer, så er det godt å vite at de er der. Alt som hjelper meg med å huske deg og det vi hadde. All kjærligheten din som er så voldsomt savnet i livet. Det er tungt å leve med et knust hjerte.

Oda dag 5-7

Familien min ❤ I Sälen, 2016.

 

 

Advertisements