Hei Kaspar. Du er bare 16 dager ennå, men hun har drømt om deg i flere år. Hun har allerede gitt deg hjertet sitt, og du kommer til å fange det med alle fire poter.

Livet blir ingen dans på roser.
Du skal oppleve forgiftning, søskensjalusi, skader, gastroskopi og operasjon, men dyktige veterinærer og kjærlighet overvinner alt.

Du kommer til å gi henne utallige bekymringer, noen ganger så altoverskyggende at hun hverken klarer å spise eller sove.
Men du kommer også til å være den eneste som gir mening, i perioder hvor alt føles meningsløst.
Så lenge du har det bra, skal det mye til at hun ikke har det bra.
Noen dager er du den eneste grunnen til at hun står opp av sengen, fortsetter, holder ut – spesielt når lillebror reiser sin vei.

Du kommer til å overlesses av kjærlighet. Ikke bare av henne, men av alle som er glad i deg. Og de som er glad i deg, blir du også innmari glad i.
Du får henne til å le, til å gråte av glede og takknemlighet, og hun kommer til å ha sommerfugler i magen hele livet ditt.
Fordi du er den du er.
Fordi du er sær og sta.
Fordi du er oppfinnsom og underholdende.
Fordi du har personlighet uten sidestykke.

Tenk om vi visste alt dette 2.september 2007.
Mye hadde vært fint å vite,
men takk og lov for at vi ikke visste.
Takk for at livet ble som det ble,
og er som det er.

Men aller mest; takk for at du fortsatt er her ❤