Det var på starten av året at jeg innså dette. At i 2022 var årets konfirmanter født i år 2007. Først var det søtt å tenke på, at Kaspars jevnaldrende mennesker var konfirmanter, så ble det litt trist. Konfirmanter feires på vei ut i livet, mens Kaspar er på vei ut av livet.
Etter å ha hatt dette i bakhodet en periode slo det meg. At vi skal da sannelig avholde konfirmasjon vi også! Jeg liker å markere ting, og det er lettere å invitere til kaffebesøk når det finnes en anledning. Da er det en større terskel for gjestene å takke nei 😉

Så invitasjoner ble sendt ut allerede i mars, og når det bikket over til mai måtte litt forberedelser gjøres. Jeg fikk bestilt mine favorittmakroner, og kake ble bestilt. Alle konfirmanter har jo marsipankake med bilde på.

Det ble noen frafall til selskapet, men fem gjester dukket opp, den yngste av dem seks uker gammel.
En veldig hyggelig stund, med en liten tale fra konfirmantens mormor, gaver, kakebord og bildepresentasjon. Det ble også tatt bilder av Kaspar sammen med alle gjestene sine.

Hovedpersonen selv ble ganske sliten etter hvert, men holdt et godt øye med gjestene, så ikke noe skulle gå han hus forbi. Vi sov godt den natta begge to 🙂
Neste feiring som står for tur er 15-årsdagen, det går fort dit også. Konfirmasjon kan i hvert fall anbefales, det skulle bare mangle å få en skikkelig feiring når man når en så respektabel alder.