2023 er på plass, og hverdagen er i gang igjen… For noen. Jeg tok ferie 16. desember, og de to siste ukene av året gikk vanvittig fort. Jeg hadde vært rimelig fortvilet på søndag dersom jeg måtte gjøre meg klar for jobb igjen.

Men så har det seg slik at det trengte jeg ikke. I september sa jeg opp jobben min, det gikk bare ikke lenger. Ingen dramatikk, men alt føltes bare feil. For mange kan det føles drastisk å si opp et arbeidsforhold uten å ha noe nytt å gå til, det samme har jeg tenkt selv. Men noen ganger kommer det til et punkt hvor man føler at man ikke har noe valg. En oppsigelse føltes mye mer riktig, enn uvissheten føltes skummel.
Jeg hadde jo tenkt til å bruke oppsigelsestiden på å lete etter ny jobb. Men energinivået var ekstremt lavt, og da arbeidsdagen var over fristet det null å innta FINN.no. Jeg hadde mer enn nok med å fordele kreftene ut over tiden som var igjen av arbeidsforholdet. Ganske raskt bestemte jeg meg derfor for at januar skulle bli stående tom.

Og nå er januar her, og det hele føles litt uvirkelig. Det føles også helt riktig.
Jeg kjenner at jeg fortsatt trenger å lade batteriene, samtidig som jeg skal passe på å få gjort unna en del man ellers aldri rekker.

Også må jeg begynne å søke jobber da. Det sitter langt inne, men man har jo dessverre ikke noe valg når Norsk Tipping ikke ringer. Jeg er spent på hva jeg ender opp med. Jeg vet ikke hva jeg vil bli når jeg blir stor, kanskje jeg finner ut av det i år. Eller ikke.

Nå nyter vi i hvert fall fleksibiliteten januar har å by på. Tenk at mange av disse januar-timene skulle ikke Kaspar og jeg fått sammen, men det får vi ❤ Vi trenger allikevel å holde på litt rutine. Kaspar viser at han har større og større behov for rutinene sine med alderen. Et godt antall timer søvn på dagtid er viktig. Når jeg er hjemme er han så nysgjerrig, så søvnen hans blir forstyrret.
Etter morgenrutinen vår rusler han til sengen for å sove, da hender det han sover godt og lenge mens jeg leser og ser på TV.
I går klarte jeg å snike meg bort til pulten uten at han våknet, og da fikk jeg sitti der lenge mens han sov. Men så klarte jeg å miste noe i gulvet, og da kommer han susende med en gang 🙂

Så i dag har jeg tatt med meg dataen til Eidsvoll bibliotek og tar “arbeidsdagen” min her. Litt miljøskifte, mens Kaspar sover godt – og så blir det hyggelig å sees igjen etterpå. I morgen er vi klare for laserbehandling igjen, så får vi også ta en liten oppdatering på såret. Det hadde gjort januar litt hyggeligere om dèt snart var i havn 🙂

Advertisement