Så er vi tilbake – for fjerde gang. Jeg blir så glad hver gang jeg passerer Högfjället, for å hente nøkler på Sälfjällstorget og handle på ICA Lindvallen før innlosjering på hytta. Nå føles det nesten som hjemme her, og det er godt å være tilbake. For anledningen tok jeg vekk hodestøttene, slik at gutta (og jeg) skulle få bedre sikt. De fremover, jeg bakover. Det blir ekstra kjekt når vi kjører videre i Sverige neste helg. Vi møtte Cheryl i det samme vi kom. Hun har tatt med seg lille Bree hele veien fra USA for å være med. Tøft! Før jeg dumpet ned i sofaen tok vi en tur oppover alpinbakken. Og der oppdaget vi jammen det eneste positive med en dårlig vår 😉 SNØ! Det syntes Anton var helt fenomenalt der han løp oppover fjellet. Han syns så vidt på den lille snøflekken langt der oppe. Jeg gleder meg mer og mer til hvert år jeg skal hit, men kjenner allikevel at jeg blir latere og latere. Jeg gleder meg til å slappe av på hytta, gå turer i fjellet og handle i svenske matbutikker. Alle aktivitetene som alle de andre gleder seg til, er baksiden for meg. Noen ting går selvsagt bedre enn andre, men jeg blir så utrolig utmattet av å være på vakt absolutt hele tiden. Anton kommer til å være helt idiot når vi møtes til fellessamling i morgen tidlig. Håper han roer seg litt når han blir vant til at det er hunder overalt. Jeg blir så lei meg av tanken på hva folk synes om Anton. I hvert fall de som ikke vet. Ikke vet hvor fantastisk glad og lærevillig han er, og hvor full han er av spillopper og kjærlighet. Jeg håper vi fått gått tur alene med noen av de yngste tispene som er her, så kanskje han kan vise at han også er søt og god. Synd å ha verdens godeste hund hjemme, og verdens teiteste hund ute blant folk. Men nå skal vi kose oss! Også gleder jeg meg ekstra til vi kjører videre. På lørdag fortsetter vi innover i Sverige og sørover mot Storfors. På denne turen skal jeg innom steder mine forfedre vokste opp for 120-200 år siden. Høydepunktet blir Långserud, hvor min tippoldefar Stefanus og mitt etternavn Wennerstrand kommer fra. Håper på flott sommervær og fine steder for overnatting, grilling og boklesing inntil vannet. Så kjører vi nedover til Urshult, videre til Karlshamn, før vi kjører mot Malmö og oppover igjen langs vestkysten. Der håper vi å få truffet Antons søster Alea igjen. Ikke bare fant Anton snø på turen, men det fine tjernet dukket også opp. Den perfekte gårunden for lille sprettball. “Har du ingen pinne, Oda?” sier han antagelig på det første bildet. Det hadde jeg ikke, og etter litt frem og tilbake ble det en svømmetur allikevel. Vi satser på at denne uka blir like fin som før 🙂 KooikerCamp 2012, 2013 og 2014. (Første bildet: Nina Grenness.)
Tilbake i Sälen.
21 Sunday Jun 2015
Posted Begivenheter., KooikerCamp
in